En Campers bekjennelser

Skrevet av Monika Hansson

Det begynte med en 50 års gave… flybillett til Kroatia og 4 uker på camp med Lena.
JIPPI… tenkte jeg, dette blir en deilig ferie med gøy og kos. 

Allerede på flyplassen måtte jeg inngå en avtale med Lena, 2 uker med hennes kost ….jeg var lettere skeptisk, men gikk med på det. To uker…. hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Angret allerede, men sta nordlending som jeg er beit jeg tenna sammen og ville ikke vise hva jeg tenkte.

Vi handlet inn det vi trengte og jeg tenkte for meg selv, dette var jo ikke så ille. Masse deilig kjøtt og ost, men litt lite fargerike grønnsaker. Fikk raskt svar på hvorfor… grønn grønnsak har lite eller ingen karbohydrat mens de andre fargene har flere karbohydrater. Det var disse karbohydratene vi skulle holde oss unna. Ok, så langt helt greit. 

Tilbake i båten bakte vi lavkarbo brød…. Skravlet om ditt og datt, latteren satt løst som den bruker å gjøre når vi er sammen. 

Den første dagen gikk det egentlig greit med maten, følte ikke at det var noe problem.. dag to var jeg nok litt fysen på alt mulig godt, men Lena fikset litt ost og skinke til meg….Jaja…. Egentlig veldig godt.. Kan dette være bra da, tenkte jeg. Men turte ikke si noe…. Livredd for at den kosen skulle forsvinne også. Resten av tiden gikk det lettere enn jeg hadde trodd med henhold til kosten. Jeg kan faktisk leve på lavkarbo, husket jeg at jeg sa til Lena ett par ganger :-)

Vi gikk noen turer i greit tempo disse første dagene, veldig behagelig. Dag tre satte Lena opp bakketrening… Hææææ…. Fly opp en bakke, bare for å gå ned igjen???? 10 ganger !!!! Har det klikket for dama?? Jeg peste nå etter opp bakken , ikke helt opp, men til et gitt punkt. Lena fløy opp som om beina hadde motor under seg…. Jeg var grønn av misunnelse og kvalme … etter 4 runde måtte jeg melde pass. Sto og så på Lena som sprang opp og ned et par runder før jeg beit tenna sammen og gjøv på som en gal opp bakken igjen. 7 turer ble det på meg… jeg var kvalm, men stolt. 

Slik gikk dagene med morgentur, ettermiddagstur og kveldstur i de vakreste omgivelsene. Vi syklet til Sikovo, tok båt over til øya Pašman med en utsikt som kan ta pusten fra en……om ikke gåturen opp gjorde det. Nye sykkelturer og nye gåturer…..trodde ikke det gikk an å få sett så mye vakkert og møtt så mange herlige mennesker som jeg har gjort den måneden jeg var der nede. 

Den nest siste dagen min i Biograd na Moru, testet vi formen min med bakketrening igjen… her må jeg faktisk legge inn at vi hadde en veldig koselig og sen kveld, før testen i bakken. Kroppen var redusert og det siste jeg ønsket var å teste formen, men vet dere hva??? Jeg kom meg opp 10 ganger uten stopp og lengre enn jeg noen gang hadde løpt og på mye kortere tid. Dette hadde jeg ikke trodd om noen hadde fortalt meg det. Jeg hatet i utgangspunktet å jogge, men nå, ja, nå kan dere møte meg lett joggende i skogen eller langs veien, eller i sørlibakken ;) Mitt opphold på camp Lena, har forandret mitt syn på kosthold og trening.

Jeg har lært meg utrolig mye om kosthold, diett, trening og hva jeg kan drikke/spise til kos. Man trenger ikke slutte å kose seg, selv om man legger om kosten og ønsker å bli et sunnere/friskere menneske. Jeg gikk ned 5 kilo på den turen og pilen fortsetter å peke nedover. Lena er en fantastisk god støttespiller og motivator.  Har dere muligheten til å bli med på Camp Kroatia, ja da må dere gjøre det. En helt spesiell og flott opplevelse